Facebook Instagram

Nyheter

Kvinnedagen 8.3: Ta grep om egen økonomi!

I forlengelse av 8.mars-toget som ender på Plassen, inviterer Bjørnsonfestivalen til arrangement om kvinner og økonomi. Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn, vi sparer mindre og vi kommer ofte dårligst ut i samlivsbrudd. Hvordan havnet vi her? Det er på tide å ta grep om egen økonomi!

DN-journalist Anita Hoemsnes tar for seg følgende temaer:
- Krasjkurs i lønnsforhandlinger: Slik forhandler du lønn, parkerer hersketeknikker og unngår de klassiske forhandlingstabbene
- Slik tar dere pengepraten i forholdet og hindrer at økonomi blir kimen til konflikt
- Få pengene til å vokse med riktig sparing
- Pensjon: Det er stor sannsynlighet for at vi kvinner ender opp med å leve alene noen år når vi blir eldre. Da må vi ha en pensjon vi kan leve av.

Anita Hoemsnes er økonomijournalist og kommentator i Dagens Næringsliv og har skrevet om privatøkonomi og arbeidsliv i over 20 år. Hun har tidligere gitt ut boken «Penga og Livet – Ta grep om egen økonomi» sammen med kollega Jorun F. Aartun. Boka retter seg mot kvinner uansett hvor de er i livet - som student, på vei inn i din første jobb, i fast jobb, godt voksen eller pensjonist. Hoemsnes er også moderator og bidragsyter i Facebook-gruppa DN Kvinner – med over 45.000 medlemmer.

Foredraget starter kl 19:00 i sal Storyville, arrangementet er gratis, og fribilletter finner du her:

Fast etablering av Litteraturhus i Møre og Romsdal

Litteraturhus i Møre og Romsdal går frå prosjekt til fast finansiering etter vedtak i Kultur- og Folkehelseutvalet, Møre og Romsdal Fylkeskommune 6.2.

-Det er med stor glede og entusiasme vi kan slå fast at Litteraturhus i Møre og Romsdal blir eit varig tilbod til befolkninga i fylket vårt, seier festivalsjef i Bjørnsonfestivalen Johild Kosberg Bredin. -Samarbeid gir gode resultat, og med Nynorsk kultursentrum, Bjørnsonfestivalen, Møre og Romsdal fylkeskommune og biblioteka på same lag, får vi eit omfattande formidlingstilbod for litteratur nær der folk bur.

-Vi har ei lang ønskeliste over forfattarar og tema som vi vil presentere for publikum, og det er viktig og riktig å koble oss tett på biblioteka som naturlege møteplassar og samfunnsbyggjarar, seier Olav Øyehaug Opsvik, direktør for Nynorsk kultursentrum.

I løpet av dei kommande vekene skal nye kommuneavtalar på plass, og turnéplanlegginga kan starte. Alle dei deltakande kommunane får minimum tre arrangement per år. Tilbod med nynorsk litteratur og arrangement for barn og unge er prioritert.

Litteraturhus i Møre og Romsdal starta i 2017 som prosjektet SamLes LITT i Romsdalskommunane etter initiativ frå Bjørnsonfestivalen. Prosjektet vart utvida til heile fylket i 2020 med Nynorsk kultursentrum som ansvarleg koordinator for tilbodet på Sunnmøre, og Bjørnsonfestivalen på Nordmøre og i Romsdal.

Kommunane bidreg i styringsgruppa, deltek med innspel til programarbeidet og er lokale vertskap i alle litteraturhusa i fylket; biblioteka.

-Litteraturhus i Møre og Romsdal betyr mykje for biblioteka og for kulturtilbodet i små og store kommunar rundt om i heile fylket, seier biblioteksjef i Vestnes kommune, Vigdis Ødegård. -Spennet i tilbodet er stort og trekker stadig nye grupper inn i biblioteket.

-Folkebibliotek skal vere gratis og legg vekt på kvalitet, variasjon og aktualitet. Litteraturhus i Møre og Romsdal er med på gjere dette mogleg ved at alle biblioteka i fylket har tilgong til det same litteraturtilbodet, seier Eva Ulla Myren, bibliotekleiar for Harambiblioteka.

Møre og Romsdal fylkeskommune løyver 850 000,- årleg til prosjektet frå 2024, og i prosjektperioden har Kulturrådet, Fritt Ord, Sparebank1 Nordmøre, Sparebank1 SMN (Sunnmøre), GassROR IKS, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen SMN og kommunane bidrege til finanisieringa.

Samla årleg ramme er på om lag to millionar.

Christian Borch på turné for LiMR på Vestnes bibliotek hausten-23.

Foto: Vestnes bibliotek

 

Herborg Kråkevik tok med Juleroser på LIMR-turné på Sunnmøre, her på Ørsta folkebibliotek.

Foto: Tone Slenes, Nynorsk kultursentrum

Kongen, lova og landet

Foto: Hans Jørgen Brun

I år er det 750 år siden Kong Magnus Lagabøte samla heile det norske kongeriket under ei lov for fyrste gong. Dette blir markert med eit nasjonalt jubileum over heile landet.

 Magnus Lagabøtes landslov fungerte som lov i Norge i meir enn 400 år og er eit av dei viktigaste dokumenta vi har frå mellomalderen. Lova har i stor grad bidratt til å forme Norge slik vi kjenner landet vårt i dag, og med lova vart Norge for alvor transformert frå eit vikingsamfunn til eit gryande statssamfunn.

 Jørn Øyrehagen Sunde er professor i rettshistorie ved Institutt for offentleg rett i Oslo, forskar på Nasjonalbiblioteket, og den fremste eksperten på Landslova av 1274. Boka «Kongen, lova og landet» er eit formidabelt verk, der Øyrehagen Sunde skriv fram ein mann og ei tid som er overraskande attkjenneleg og moderne, internasjonalt orientert og jordnær på same tid.

 Les mer om jubileet her https://www.nb.no/landslovjubileet2024/

Arrangementet er eit samarbeid mellom Kirkefestuka i Molde og Bjørnsonfestivalen

Molde Domkirke 14.3 kl 19:00

Pris: 100,- inklusive gebyr

Billettane vil også vere tilgjengelege «i døra» fra kl 18:30.

Velkommen!

Sterke publikumstall for 2023!

Bjørnsonfestivalens frivillige, foto: Øystein Eik

Vi oppsummerer 2023 med sterke publikumstall!

27 270 mennesker har deltatt på tilbud fra Bjørnsonfestivalen i løpet av 2023, noe som er ny rekord!

Tusen takk til alle som ville høre og se, til alle våre fantastiske frivillige, til trofaste støttespillere og samarbeidsparter, og en stor hyllest til alle forfatterne og kunstnerne som har bidratt beste vis!

Selve festivaluka samlet 12 813 fordelt på 87 ulike arrangement både i Molde og i Nesset, mens helårsarrangementene på Plassen landet på 1 633.

Foto: Bjørnsonfestivalen/Øystein Eik

Oversikt over forfattere på turné i Litteraturhus i Møre og Romsdal 2023

Litteraturhus i Møre og Romsdal nådde ut til 4 745 på bibliotekene i hele fylket, gjennomført i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, Nynorsk kultursentrum og alle bibliotekene.

Vi er også veldig glade for at skoleproduksjonene våre når ut over fylkets grenser, og i 2023 fikk 8 079 elever i DKS Viken møte “Blake, Bjørnson, Bjerke og beatsa” med Son Of Light og LPeeWee på scena.



Mardøla 1970 - Aksjonen som endra Norge

Arkivfoto fra Mardølaaksjonen

Den sensasjonelle Mardøla-aksjonen i Eikesdalsfjella var «alle miljøaksjonars mor». Hør historia om verdas første sivile ulydigheitsaksjon for å verne natur.

Sommaren 1970 tok reporterar frå New York Times og Der Spiegel seg opp i fjerne, romsdalske fjell. Der hadde aksjonistar sett seg i vegen for utbygginga av den berømte Mardalsfossen og enda eit «vasstjuveri» frå dalføret. Noko slikt var aldri sett.
Blant aksjonistane var ni år gamle Marit Wadsten. No har ho skrive den aller første dokumentarboka om Mardøla-aksjonen: «Mardøla 1970. Aksjonen som endra Norge».
Møt Marit i samtale med bokas redaktør Svein Sæter, som også har skrive manuset til den sterkt kritikarroste musikalen «Spelet om Mardøla».
- Aksjonen tapte kampen om fossen og vatnet, men endra norsk miljøpolitikk for alltid. Berre to år seinare fekk Norge verdas første miljøverndepartement. Samtidig starta arbeidet med ein verneplan for vassdrag, seier Marit Wadsten.
Økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng bidrog sterkt til at Mardøla-aksjonen vart ein unik allianse mellom bygdefolk og tilreisande. Blant dei sistnemnte var ein busslast aksjonistar direkte frå jazzfestivalen i Molde.
Under arrangementet fredag 9. februar blir det vist bilde frå aksjonen, og boka «Mardøla 1970» er å få kjøpt.

Arrangementet er gratis og med fritt oppmøte for alle.
Stad: Kafé Kurt
Hjarteleg velkomne!

Marit Wadsten og Svein Sæter

26.1.24 kl 21:15: EKSTRA FORESTILLING: UTSELD!

UTSELD: På grunn av stor interesse blir det ekstra framsyning 26.1 kl 21:15 i sal Storyville på Plassen!

Høyrt masse om nobelprisvinnar Jon Fosse, men aldri lest han? Lest Fosse, men er nysgjerrig på mannen?

Velkommen til «Fosse for dumskallar», noko så sjeldant som ei lys og lett Fosse-forestilling!

«Fosse for dumskallar» er forteljingar, analysar og anekdotar om det største fenomenet som nokonsinne har kome frå Hardanger. Verdas fyrste nobelprisvinner med nynorsk som hovudmål!

Kven er han, kva skriv han, korleis skriv han, og kva var det eigentleg som skjedde då mannen som aldri skulle skriva for teater, over natta vart ein verdsberømt dramatikar?

Kva er forholdet hans til komma, komle og bilkøyring? Og ikkje minst: Er Fosse så forbanna utilgjengeleg som folk skal ha det til?

Dette er dumskallens inngangbillett til Fosseriket. Og jamvel den vidarekomne kan henta med seg nokre nyttige studiepoeng.

Linda Eide har jobba som journalist og programleiar i Nrk radio og fjernsyn i over tre tiår. Ho har mottatt ei rekke prisar for si formidling. Eide skriv også bøker og teaterframsyningar, og framfører sjølv det ho skriv. Sidan 2017 har ho fronta programmet Eides språksjov, og gjort språkopplæring til laurdagsunderhalding på NRK1.

Sjur Hjeltnes er pianist, komponist og komikar og fast kapellmeister i Eides språksjov på Nrk.

FREDAG 26.1.24 kl 19:30 - Plassen, sal Storyville - UTSELD

EKSTRA: FREDAG 26.1.24 kl 21:15 - Plassen, sal Storyville

Info om tilgjengelighet i salene våre finner du HER.

UTSOLGT: Rabatterte festivalpass til Bjørnsonfestivalen 2024 er i salg!

Bli med på Bjørnsonfestivalen 2024!

Festivalpassene gjelder for alle arrangement som krever billett på Bjørnsonfestivalen 2024, både i Molde og i Nesset. Passene gir plass på reserverte seter i nummererte saler, og sikker plass i unummererte saler.

Festivalpasset gir ikke sikker plass på Bjørnsonfestivalens gratisarrangement - her er det lurt å være tidlig ute for å få plass.

Festivalpasset byttes inn i armbånd i billettluka ved festivalstart onsdag 4.9.24.

Tidligkjøpspris gjelder til 31.12.23.

Festivalpass til ordinær pris vil bli lagt ut mandag 8.1.24.

Årets program legges ut i løpet av våren-24 på våre nettsider og i SoMe.

VELKOMMEN!

Grenselaus heimstaddikting

Dikt har ei magisk evne til å krysse landegrenser utan pass. Møt to diktarar frå Møre og Romsdal som skriv grenselaust.
Øyvind Rangøy debuterte på norsk med diktsamlinga «Dødsbu» i 2021; ei bok om «det ein arvar og dei ein arvar det frå».
Odd Goksøyr har i ein mannsalder dikta og gjendikta poesi, som poeten sjølv beskriv: “Talar til han på eit heimleg vis.” I gjendiktinga av den shetlandske lyrikaren Christine De Lucas “Glimt av opphav” møter poeten og gjendiktaren natur og menneskeskildringar som snakkar til han frå over Norskehavet, i eit språk som krysser klinger med hans eige.

I «Grenselaus heimstaddikting» møtes dei to til opplesing og samtale, om dikting, opphav og om å skrive på fleire språk.
Samtaleleiar er Endre Ruset.

Vestnes bibliotek torsdag 16.11 kl 13:00
Averøy bibliotek, NB! I kommunestyresalen, torsdag 16.11 kl 19:00

Arrangementa i samarbeid med Møre og Romsdal Forfatterlag og er gratis og opne for alle.

Museum for mordere og redningsmenn

Våren 1943 flyter to døde kropper til overflaten av Skrikerudtjern nær svenskegrensa i Indre Østfold. Det viser seg etter hvert at det er det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som er drept, plyndret og dumpet i tjernet av grenselosene de trodde skulle redde dem over til Sverige. Hva skjedde egentlig den gangen?

Historien om Feldmann-drapene utgjør ett av hovedsporene i Simon Strangers ferske roman «Museum for mordere og redningsmenn». Han tar leseren med til det jødiske miljøet i Oslo på 1940-tallet, og der blir vi også kjent med Ellen Glott og den russisk-jødiske familien hennes som kom til Norge og bygde opp Moritz Glotts tobaksfabrikk i hovedstaden.

Under krigen ble de frarøvet alt de eide, tingene deres ble solgt, og de ble drevet på flukt.

I dag er Simon Stranger gift med Ellens barnebarn Rikke, og han skriver og dikter med andre ord om hendelser som har skjedd i hans nære familie. «Museum for mordere og redningsmenn» er en frittstående oppfølger av «Leksikon om lys og mørke» som nådde ut til svært mange lesere.

Romanen er bygd opp som et museum der hvert kapittel er en sal fylt med bilder, gjenstander og minner. Til sammen avdekker de på originalt vis historien og gjør personer og hendelser levende igjen. Ikke minst gjør assosiasjonene til det som skjer i dagens Europa romanen svært aktuell.

I Molde forteller Simon Stranger om arbeidet med «Museum for mordere og redningsmenn», om familiehistorien sin og om hva krig kan gjøre med mennesker.

Samtalen ledes av Synnøve Haga, kunstnerisk rådgiver i Bjørnsonfestivalen.

Simon Stranger (f. 1976) har skrevet en rekke bøker for både barn, ungdom og voksne, og i 2014 ble han nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for De som ikke finnes. Bøkene har høstet svært gode kritikker og er oversatt til flere språk. Romanen Leksikon om lys og mørke ble tildelt Bokhandlerprisen i 2018, og er oversatt til mer enn 20 språk.

Bjørnsonstipendet til Mazdak Shafieian

-Vi gratulerer Mazdak Shafieian med Bjørnsonstipendet 2023. Hans roman «Skinnende døde» fra Iran er både vakker og sterk, og vi gleder oss til å følge forfatterskapet videre, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef i Bjørnsonfestivalen.

Bjørnsonstipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til, og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er på 25 000 kroner og ble etablert i 1997. Bak stipendet står Bokhandlerforeningen, Bjørnsonfestivalen og Den norske Forfatterforening, og stipendet deles ut under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 6. september kl. 15.00. Det litterære råd i Forfatterforeningen utgjør juryen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Bokhandlerforeningen.

Født i Iran
Mazdak Shafieian er født i 1980 i Iran og kom til Norge som tjueåring.  Han har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland, er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Bergen og jobber som forfatter på full tid.
- Tidligere har han gitt ut diktsamlingene Dyregravsmørke og Antwerpen og essaysamlingen Det urgamle materialet. I fjor kom hans første roman Skinnende døde til strålende anmeldelser. Der tar han utgangspunkt i egne opplevelser fra et Iran herjet av krigen mot Irak. Gjennom forfatterskapet til nå har han vist at han behersker flere ulike sjangre og skriver både vakkert og klokt om temaer som minner, tilhørighet og nåtidens relasjon til fortiden, sier Johild Kosberg Bredin,

Også direktør i Bokhandlerforeningen, Anne Schiøtz, er begeistret.
 – Hans roman Skinnende døde er en gripende bok man blir dypt berørt av, og er et glimrende eksempel på den betydningen litteratur kan ha for å gi nye perspektiver og kunnskap. På vegne av alle landets bokhandlere, er det er en glede å få være med å gi ham Bjørnsonstipendet 2023, sier hun.

I juryens omtale av romanen står det blant annet: «Språket er sanselig og billedrikt, poetisk og presist på en måte som gjenspeiler at hendelsen fortelles og oppleves gjennom et barns øyne. Slik blir krigen og revolusjonen både grusom og tilforlatelig på samme tid».

Tidligere mottakere av Bjørnsonstipendet: 

Mazdak Shafieian føyer seg inn i en lang rekke av begavete stipendmottakere: Odd Eirik Sætre Færevåg (2022), Sandra Lillebø (2021), Ingvild Schade (2020), Maria Navarro Skaranger (2019), Therese Tungen (2018), Marianne Clementine Håheim (2017) Tiril Broch Aakre (2016) Anna Kleiva (2015) Ida Hegazi Høyer (2014) Eivind Hofstad Evjemo (2013) Erlend O. Nøtvedt (2012) Jan Roar Leikvoll (2011) Sigmund Løvåsen (2010) Inger Bråtveit (2009) Vemund Solheim Ådland (2008) Mirjam Kristensen (2007) Gunnhild Øyehaug (2006) Endre Ruset (2005) Carl Frode Tiller (2004) Johan Harstad (2003) Mathias Faldbakken (2002 Steinar Opstad (2001) Annette Mattsson (2000) Karl Ove Knausgård (1999) Steinar Løding (1998) og Erlend Aas (1997).

   

Lørdag 9.9 kl. 11 - 14: BARNAS TRAPPEFEST 2023

Vi fyller Plassen lørdag 9.9 fra kl 11:00 - 14:00 med aktiviteter og opplevelser for ungene og utstyrt med løypekart og masse energi er det klart for en kjekk dag for små og store. Vi byr på forestillinger, animasjonsverksted, skyggetunnell, navnespindelvev, kunstverksted, Rommet med det rare i og mye, mye mer.

Timeplan:

11:00 - 11:45: Forestilling på utescena - Hvordan elefanten fikk sin lange nese - GRATIS - FRITT OPPMØTE

11:45: Utdeling av løypekart til aktivitetsløypa

11:45: Oppstart aktivitetsløype inne på Plassen, løypa er åpen til kl 14:00 - GRATIS - FRITT OPPMØTE

12:45 - 13:15: Forestilling inne i teatersalen på Plassen - Storm i hodet - BILLETTER HER!

Løypekart til aktivitetsløypa deles ut i 1.etasje på Plassen og ved utescena etter åpningsforestillingen.. Medvirkende i aktivitetsløypa: Olla Rypdal, Mette Mjelve, Henriette G. Kihle, Mari Watn, Bjørnsonfestivalens frivillige m.fl.

Hvordan elefanten fikk sin lange nese

I riktig gode gamle dager hadde elefanten ingen snabel. Den hadde bare en klosset klump av en nese, ikke større enn en støvel, som den kunne vrikke litt fram og tilbake med. Men så var det en elefantunge som var så full av umettelig nysgjerrighet. Han stilte spørsmål om alt han så eller hørte eller følte eller luktet eller smakte på, men i stedet for svar, fikk han bare deng for sin umettelige nysgjerrighet.

En vakker dag kom elefantungen med et splitter nytt spørsmål han aldri hadde stilt før: «Hva spiser krokodillen til middag?» For å stille sin umettelige nysgjerrighet må elefantungen legge ut på en reise, tvers over Afrika, til den grandiose, grågrønne, grumsete Limpopo-elven. Og der, på elvebredden, venter svaret...
Forestillingen er laget av Teater Grimsborken og framføres av skuespiller Peder Opstad.

Storm i hodet
Storm i hodet er en del av forestillingsrekken Alle har en liten dør bak øret, som består av åtte teaterforestillinger for barn fra 3 år.

I denne forestillingen møter vi hunden som har en storm i hodet. Den har bare lyst til å bite og slå, bite og klore og glefse og lugge og rive i filler og rive i stykker og ødelegge alt alt alt!
Utgangspunktet for forestillingene er nyere norsk poesi hentet fra ulike bøker og samlinger. Annlaug Børsheim har satt musikk til diktene, og sammen med skuespiller Vibeke Flesland Havre, scenograf Mari Watn og lysdesigner Silje Grimstad har de laget et magisk univers for barn i alle aldre.
Diktene i forestillingen er skrevet av Gro Dahle, Per Olav Kaldestad, Christian Løchstøer og Ruth Lillegraven.


Barnas Trappefest passer best for barn fra fire til ti år i følge med voksne. Familiedagen er støttet av Varig Forsikring Nordmøre og Romsdal og Sparebank1 Nordmøre, og er et samarbeid mellom Bjørnsonfestivalen, Teatret Vårt, Molde Bibliotek og Møre og Romsdal Kunstsenter.

Årets folketalere er klare!

Bjørnsonfestivalen 2023 åpner onsdag 6.9 kl 15:00 på utescena ved Plassen, og årets første folketale, samt den som skal stå for den offisielle festivalåpningen er Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad. Norad arbeider både med menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og klimaspørsmål..

Torsdag 7.9 holdes folketalen av Lindis Hurum, generalsekretær i Leger uten grenser. Hun er bokaktuell med Alle mennesker er ikke like mye verdt.

Fredag 8.9 taler Anne Sverdrup-Thygeson, biolog, forsker og forfatter, om det fantastiske artsmangfoldet i naturen vår.

Årets siste taler, lørdag 9.9, er skuespiller Ane Dahl Torp som har engasjert seg sterkt i temaet barn, unge og skjermbruk.

 De daglige folketalene under Bjørnsonfestivalen er en viktig tradisjon med røtter tilbake til Bjørnstjerne Bjørnson, som selv var en stor folketaler. Festivalen inviterer kunnskapsrike og samfunnsengasjerte mennesker med viktige budskap som kan få publikum til å reflektere over ulike forhold i samfunnet vårt og i livet for øvrig.

 Alle folketalearrangementene er gratis for publikum, og i tillegg til talene blir det opplesninger, musikalske innslag, møter med festivalaktuelle forfattere og smakebiter fra festivalprogrammet.

I år bidrar blant andre bandet Ogras, Ine Hoem, Tuva Syvertsen, Steinar Raknes, Nils Petter Molvær, Vågsetra barne- og ungdomskole, Ruth Lillegraven, Brynjulf Jung Tjønn, Marte Spurkland, Bjørn Vatne og Asieh Amini.

Nå er hele festivalprogrammet 2023 klart!

Du finner mer informasjon om alle arrangementene og billetter HER!

NB! Årets folketalere samt vinneren av Bjørnsonstipendet 2023 er ikke offentliggjort foreløpig, men kommer snarlig.

ET UTVALG FESTIVALDELTAGERE 2023:

Máret Anne Sara er årets festivalkunstner!

Årets festivalkunstner, Máret Ánne Sara, bor og jobber i Kautokeino. Hun studerte engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Tromsø, Urfolksjournalistikk ved Sami University College, Kautokeino, og Kunst og illustrasjon ved Arts University i Bournemouth, Storbritannia.

I Kautokeino utdannet hun seg også til produktdesigner og var sjefredaktør i det samiske ungdomsmagasinet Š Nuoraidmagasiidna. Máret Ánne Sara er initiativtaker og kunstnerisk leder for det samiske kunstnernettverket Dáiddadállu.

Hennes kunstneriske arbeid har vært vist på utstillinger siden 2003. Hun ble internasjonalt kjent gjennom sin deltakelse i documenta 14 med sitt kunstprosjekt Pile o’ Sápmi.

Som kunstner, forfatter og journalist, fokuserer Máret Ánne Sara på undertrykkelsen av urfolk i perspektivet av ny skandinavisk kolonialisme.

Arbeidene hennes omhandler konsekvent en refleksjon av, og overlevelsen til urfolkssamisk kultur og filosofi. Med en underliggende politisk motivasjon tar hennes praksis ofte for seg den umiddelbare opplevelsen av den samiske kulturen og de reelle eksistensielle truslene som de og deres levebrød står overfor. Hun ser kunst, i tillegg til journalistisk arbeid, som en annen form og mulighet for sosial kommunikasjon. Máret Ánne Sara kommer selv fra en reindriftsfamilie. Hun var en del av en gruppe kunstnere som dannet den samiske paviljongen i 2022 på Venezia-biennalen. Festivalutstillingen er et samarbeid mellom Møre og Romsdal Kunstsenter og Bjørnsonfestivalen, og på åpningsarrangementet onsdag 6.9 kl 16:00 blir det også samtale med festivalkunstneren.

Sikkerhetspolitikk, kjærligheten og friluftsliv!

På tur med Anne Lindmo

NRKs folkekjære fredagsprofil Anne Lindmo er glad i å være på tur, men slik har det ikke alltid vært. I sin nye bok Min tur forteller hun åpent og underholdende om oppveksten mellom kornåkrene på Toten, om studietid med storbyliv i fokus og livsvalgene hun måtte ta for å snøre turstøvlene og gå ut i naturen. Som leser blir vi med på korte og lange turer med nær familie, gamle venner og nye turkompiser og deler reisen hennes fra å være en skjelven og livredd nybegynner til en erfaren og kreativ friluftsentusiast. Under Bjørnsonfestivalen møter TV-dronningen journalist Anne Dorte Lunås til en samtale om Min tur og hva naturen og friluftslivet betyr for henne.  

Er kjærligheten under angrep?

Hele Norges parterapeut og psykolog Sissel Gran spør – og svaret får publikum selvfølgelig også i foredraget om en av grunnpilarene i våre liv; den komplekse kjærligheten. Sissel fletter inn tema som begjær i livet og litteraturen, konsekvensen av de konstante forstyrrelsene i vårt digitaliserte liv, romantikkens død i dating-appenes tid og mye mer. Sissel Gran er psykologspesialist, har skrevet en rekke bøker, er avisskribent, lager podcasten Kjærlighetspodden sammen med Catrin Sagen og er en etterspurt foredragsholder. Sist hun besøkte Molde snakket hun for full sal om å bli eldre, og vi gleder oss til å ønske Sissel velkommen tilbake!

Den fantastiske skogen

Skogen dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredeler av alle plante- og dyreartene som lever i landet vårt. Den er både myldrende og magisk, og der ute blant alle trærne bor alt fra bittesmå sopper og insekter til bjørn, elg og enorme grantrær.

Vi trenger råvarer fra skogen, men den skal også bevares som karbonlager, for å ta vare på naturmangfoldet og som et sted for naturopplevelser. Hvordan kan vi forene dette? Hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet? Hva betyr disse endringene – for artene og for oss?

I sin nye bok Skogen byr biologen Anne Sverdrup-Thygeson på viktig og underholdende kunnskap om skogen og møter Synnøve Haga, kunstnerisk rådgiver i Bjørnsonfestivalen, for å snakke om skogens betydning.

Sikkerhetspolitikk i usikre tider

Russlands invasjon i Ukraina har rystet verden, og avspenning er erstattet med høyspenning og opprustning. Autoritære krefter er på fremmarsj i mange land, og demokratiet er på vikende front. Hvordan er Norge rustet for den nye situasjonen? Hvor går NATO, og hva betyr finsk og svensk medlemskap i alliansen? Hvilke er de største sikkerhetspolitiske truslene i verden og for Norge i årene som kommer? Ser vi kimen til nye problemstillinger?

Janne Haaland Matlary er professor i statsvitenskap og kom i vår ut med boka Verden blir aldri den samme, om Russlands invasjon av Ukraina og konsekvenser for norsk sikkerhetspolitikk. Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets Høgskole og har skrevet en rekke bøker om norsk og europeisk forsvars – og sikkerhetspolitikk. De møter Magnus Takvam, tidligere kommentator i NRK, til samtale.

Monica Isakstuen er årets Ungt blikk-forfatter i samarbeid med Molde VGS, og skal også presentere sin nye roman De små jentene i samtale med journalist og forfatter Bjørn Vatne på festivalen.

Quiz-up

Synes du det er for lite humor i quiz? Synes du det er for få spørsmål om geografi i standup? Jepp, da er dette midt i blinken for deg. Fra Latter i Oslo kommerChristian NærumogJonas Ravnfor å servere historiens første Quiz-up-show med en del standup, en del quiz og 100 % moro. Og ja, det BLIR premier! Når Christian og Jonas ikke er quizmastere, lager de blant annet vitser for Nytt på nytt. De elsker både fleip og fakta, og nå har de endelig funnet en arena hvor de får utløp for begge deler.