Facebook Instagram

Lesetips til påsken - Gjester til årets festivaluke!

Lesetips til påsken og navn på festivalgjester!

Ønsker du lesetips til påskeferien?

Bjørnsonfestivalen slipper de første festivalgjestene og planlegger samtaler om kunstig intelligens, fra kriminalitet til et vanlig liv, Palme-mordet, utenforskap, å dyrke seg selv og kjærlighet.  

Påskeferien står snart for døra, og for mange betyr fridagene kjærkommen tid til å lese og slappe av.
- Nå er det bare å fylle påskeegget og bruke ferien til å lese seg opp på forfattere som kommer til Molde i september! Foreløpig er bare noen av de bortimot hundre gjestene som skal på plass klare, men vi gleder oss virkelig til å ta imot disse gjestene. Selv om det er stor variasjon i tematikken de tar opp, skriver alle svært lesverdig og godt om viktige og aktuelle problemstillinger, sier festivalsjef Johild Kosberg Bredin og kunstnerisk rådgiver Synnøve Haga.

Det er ennå en stund til de første billettene legges ut 27. april, men festivalpassene er i salg.

Disse gjestene er noen av dem du kan møte i Molde og Nesset 6.-10. september, og her får du lesetips fra deres penn:  

Skjønnlitteratur:

Anne Holt – «Det ellevte manus»
La Anne Holt være årets påskekrimforfatter! I år er det nemlig tretti år siden den første boka om politietterforsker Hanne Wilhelmsen kom ut. Siden den gang har Anne Holt blitt en av våre fremste og mest populære krimforfattere og har solgt mer enn 12 millioner bøker på verdensbasis.
Den siste romanen hennes «Det ellevte manus» foregår i et covidnedstengt Norge. Forlagsbransjen, funnet av en ansiktsløs kvinne og et forsvunnet manus står sentralt, og plottet er utrolig oppfinnsomt og velskrevet. Rundt festivaltider kommer Anne Holt dessuten med en ny Hanne Wilhelmsen-roman som har tittelen «Tolv utemte hester».

Ingeborg Arvola – «Kniven i ilden»
De som liker historiske romaner kan glede seg over Ingeborg Arvolas «Kniven i ilden. Sanger fra ishavet». Boka har vært en bestselger i månedsvis i tillegg til at forfatteren mottok den gjeve Brageprisen for romanen. Fortellingen er lagt til Finnmark på midten av 1800-tallet, og hovedpersonen er sterke og egenrådige Brita Caisa Seipajærvi som aldri har vært gift, men som har to sønner med to ulike menn. Hun vil begynne et nytt liv uten skam i et nytt land, og går på ski den lange veien fra Finland til Norge hvor hun slår seg ned. Her er det både lidenskap, kjærlighet, strabaser og konflikter, og Arvola forteller også levende om den kvenske kulturen og en tid i nord som mange av oss vet lite om. For som hun spør: Hvem holdt til i Lappland på disse tider?

Brynjulf Jung Tjønn – «Kvit, norsk mann» og «Kvar dag skal vi vere så modige»
Brynjulf Jung Tjønn har innkassert alt som er av litterære priser de siste årene og har skrevet både voksenromaner, ungdomsromaner og dikt. I fjor kom diktsamlingen «Kvit, norsk mann» - en diktsamling om rasisme og annerledeshet som treffer leseren som en knyttneve i magen. Den siste romanen hans «Kvar dag skal vi vere så modige» er en rørende fortelling om vesle Isak som bor sammen med moren sin. Han må stadig gå ut fordi hun skal hvile, og han må skulke skolen for å ta seg av moren. Roman løfter både frem dem som har det vanskelig, dem vi sjelden ser og dem som bryr seg.  

Lars Elling – «Fyrstene av Finntjern»
Lars Elling er mest kjent som billedkunstner, men i fjor brakdebuterte han som forfatter med «Fyrstene av Finntjern». Boka er en generasjonsfortelling med utgangspunkt i unge Filip som står på randen av et kunstnerliv og bestefaren hans som bor i samme hus. Sentralt i romanen står bestefarens eventyraktige historier fra barndommen på begynnelsen av 1900-tallet om da han og broren ble sendt ut i Nordmarka for å greie seg selv. Der henger de sammen i tykt og tynt, opplever de mest elleville ting, fisker, fanger fugler, massakrere frosker og bor under en presenning. Lars Ellings naturskildringer fra Oslos villmark på begynnelsen av 1900-tallet er både originale og visuelle og viser hvordan en forfatter kan hente inspirasjon fra billedkunsten.

Lena Andersson – «Koryfeene. En konspirasjonsroman»
Lena Andersson er en av Sveriges mest kjente forfattere, kommentatorer og samfunnsdebattanter og kjent for sin skarpe penn og friske analyser. Nylig kom den siste romanen hennes «Koryfeene. En konspirasjonsroman» på norsk. Romanen åpner i nåtid med at journalisten Roger Lilja får i oppdrag å skrive om det tretti år gamle mordet på politikeren Carl Stjärne. Selv om navnene er endret, blir det snart klart hva dette handler om, nemlig Palme-mordet og det svenske nasjonaltraumet som fulgte. Når den unge Carl Stjärne kommer på sporet av en teori som kullkaster den offisielle forklaringen på mordet, er Lena Andersson i gang og dikter fritt og konspiratorisk rundt Palme-mordet, sannhet, løgn, tåkelegging og et ugjennomtrengelig maktapparat.

Sakprosa:
Ghulam Abbas/Kjetil Østli – «Gudfaren. Om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen»
Ghulam Abbas er mannen som ledet den såkalte B-gjengen og stadig lå i krig med Young Guns og andre gjengmiljøer. I 2009 ble han dømt til fengsel for organisert kriminalitet, og i dag har han fått livet på rett kjøl og jobber som sosialarbeider i Oslo. Journalisten og forfatteren Kjetil Østli har møtt Ghulam Abbas jevnlig over flere år, og samtalene deres har blitt til boka «Gudfaren. Om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen». Der forteller den tidligere gjenglederen om den ville ungdomstiden, pengejag, tyverier og vold, gjengkrig og drapsforsøk og soningen i fengsel. Men ikke minst: Hvordan han kom seg ut av miljøet og etablerte et nytt liv. Han gir et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen – fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

Lena Lindgren – «Ekko. Et essay om algoritmer og begjær».
Sylskarp samtidsdiagnose
En av de mest omtalte norske bøkene det siste året og en sylskarp samfunnsdiagnose.  Debattredaktøren i Morgenbladet gjør et særdeles velskrevet forsøk på å forstå hvordan den digitale revolusjonen og teknologigigantene har endret verden, politikken og livene våre. Hun tar utgangpunkt i Ekko og Narcissus fra gresk mytologi. Mens Ekko var nymfen som snakket for mye og ble dømt til å bare kunne gjenta det andre sier, ble Narcissus forelsket i seg selv og sitt eget speilbilde. Fra mytologien trekker hun trådene til vår tid med ekkokamre, gjentaking av andre, selvdyrking og jakten på å bli sett. Gir deg garantert mye å tenke på!

Inga Strümke - «Maskiner som tenker»
Mer teknologi! Mange er opptatt av kunstig intelligens og av hvordan samfunnet og fremtiden blir med datamaskiner som kan løse flere og flere oppgaver. I «Maskiner som tenker», skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker jobber for å lage kunstig intelligens, hva kunstig intelligens egentlig er og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære. Inga Strümke har doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. Hun er en prisbelønnet formidler, og for mange er hun kjent gjennom sin faste teknologispalte i Morgenbladet og som gjest i programmet Abels tårn på NRK Radio.

Én måned seinere, torsdag 27.4, offentliggjør vi flere forfattere og arrangement, samt at vi åpner for salg av enkeltbilletter til disse arrangementene.

Følg med de neste ukene - vi gleder oss til å fortelle alle programhemmelighetene vi bærer på!